Hva er det som beskytter Grønlenderne mot vestlige sykdommer?

Hva er det som beskytter Grønlenderne mot vestlige sykdommer?

Dette er del 2 i bloggserien fra «I nord og sør, på hav og land, fra sel og oliven», skrevet av professor emeritus Bjarne Østerud og Edel O. Elvevoll.

Det første innlegget het «Hvilke effekter har Middelhavs- og inuittdietten?» Innlegget kan leses her.

Dette blogginnlegget er en oppfølger og gir svaret på hvorfor inuittdietten gir beskyttelse mot «vestlige» sykdommer.

Kjøtt, spekk og innmat
Kilden til mat blant Grønlands befolkning har historisk hovedsakelig vært kjøtt, spekk og innmat fra sjøpattedyr og fisk. Bortsett fra hos inuitter og eskimoene i Canada, ble marine oljer og fett fra sjøpattedyr mest brukt i tekniske produkter.

Inuittdietten er bedre enn den vestlige dietten
Det var først på 1970-tallet at oppmerksomheten ble rettet mot inntak av marint fett, spesielt fra sjøpattedyr, hos inuittene på Grønland. Dietten ble vist å henge sammen med lavere forekomst av «vestlige» sykdommer hos inuittene enn hos dansker som levde på en ”vestlig” diett.

Omega-3 som beskytter
Det ble den gangen konkludert med at det var innholdet av lipider (i form av langkjedete flerumettede fettsyrer), mest kjent som omega-3 fettsyrer, som gav beskyttelse mot sykdom. Dette ble starten på en meget omfattende forskning på disse fettsyrene.

Spekk, fett og sjøpatterdyr
Sjøpattedyr lagrer overskuddsenergi som fett når mattilgangen er god. Fettet blir primært lagret som underhudsfett eller spekk. Selspekk kan utgjøre mer enn 30% av slaktevekt. Derfor fungerer lipidene i sjøpattedyr både som en energikilde og som viktige komponenter for strukturen av cellemembraner.

Miljøgifter og rensing (raffinering)
Sjøpattedyr er øverst i den marine næringskjeden og uheldigvis er spekket også oppsamlingssted for fettløselige miljøgifter som PCB, dioxin, etc. Dette gjør det helt nødvendig å rense (raffinere) marine oljer. Nødvendig fjerning av miljøgifter og molekyler som gir uønsket smak og lukt eller redusert holdbarhet kan imidlertid ødelegge eller fjerne positivt virksomme molekyler som antioksidanter.

Kvaliteten av fettet påvirkes også av mengden biologisk aktive molekyler i råvarene. Dette påvirkes igjen av flere faktorer som miljø, tilgjengelighet av mat eller fòr, kjemisk stabilitet, og endelig grad av foredling og tilberedning.

Moderne raffineringsprosesser for fremstilling av marine oljer har som mål å gjøre oljene sunnere, trygge, mer smakfull og ikke minst mer lagringsstabile, men kan altså også påvirke oljene i en uønsket retning.

For å opprett holde de gode helseeffektene til omega-3 fra marine oljer er det derfor avgjørende at foredlingen skjer på en riktig måte.

I neste blogginnlegg skal vi derfor se nærmere på hvordan foredlingen av marine oljer skjer eller sagt med andre ord:  hvordan fremstille omega-3. Les her.

Teksten er hentet fra artikkelen «I nord og sør, på hav og land, fra sel og oliven», skrevet av professor emeritus Bjarne Østerud og Edel O. Elvevoll, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Ottar» nr. 2 2017. Artikkelen i sin helhet kan leses ved å abonnere på tidsskriftet «Ottar» her.

Ønsker du å prøve Olivita?